Hvilken julebakst bør du bake, og når?

Julebaksten er desembers beste unnskyldning for å bli hjemme: kjøkkenet dufter kanel, kardemomme og sirup, og de samme kakene stekes år etter år. Men mellom jobb, julebord og barnehagens luciaopptreden forsvinner helgene fort. Løsningen er like gammel som baksten selv: bak det holdbare tidlig, og det ferske sent – og fordel jobben med en bakekalender.

De sju klassikerne

Hovedregelen er enkel: småkaker med sirup, sukker og smør holder lenge, mens gjærbakst holder få dager. Derfor peker kalenderen under på når hver kake er på sitt beste – og hvilke du kan krysse av allerede første helg i desember.

Bakekalenderen: fra første advent til julaften

Pepperkaker – start her

Pepperkakedeig er både den letteste og mest takknemlige: den lages på minutter, skal hvile kaldt (gjerne over natten), og barna kan rulle og stikke ut former i timevis. Stek på 175–180 °C i 8–10 minutter, til kantene tar litt farge. Deigen holder seg lenge i kjøleskapet og kan fryses om du vil fordele jobben over flere helger. Stikker du hull i kakene før steking, blir de pynt til juletreet – med snor gjennom.

Julekake – bak nær julaften

Julekake er gjærbakst, og gjær vil ikke ha stress: bak den én til to uker før jul og spis den fersk, eller bak tidligere og frys hele kaken eller skivene. En julekake som tas opp fra fryseren lillejulaften, er som nybakst. Gi deigen god hevetid på et varmt sted, gjerne under et kjøkkenhåndkle – og vær raus med kardemomme, det er kardemommen som er smaken.

Kransekake – ringene kan lages tidlig

Kransekake skremmer mange, men består av tre steg: mal mandler og sukker, bland inn eggehvite, og steik fingertykke pølser bøyd til ringer. De bakte ringene holder seg lenge og fryses fint – det er monteringen med glasur, flagg og gran som hører lillejulaften og julaften til. Skal kransekaken ha krem innvendig, monterer du den samme dag som den serveres.

Friteringskakene – fattigmann og smultringer

Fattigmann, smultringer og i noen hjem deler av berlinerkransen stekes i varmt fett eller olje. Temperaturen skal ligge rundt 170–180 °C: er fettet for kaldt, suger kakene seg mette med fett; er det for varmt, blir de mørke utenpå og rå innvendig. Smultringsdeig skal hvile kaldt lenge – gjerne over natten – før den trilles, skjæres til ringer og stekes. Fattigmann tåler derimot boksen gjennom hele desember, mens smultringene skal serveres ferske – i mange familier nettopp på julaften, gjerne med syltetøy og rømme ved siden.

Kan du fryse julebakst og deig?

Ja, på nesten alle måter. Pepperkakedeig, smultringsdeig og gjærdeig fryses fint og holder i 2–3 måneder – tin dem sakte i kjøleskapet. Ferdige småkaker fryses i tette bokser med bakepapir mellom lagene, julekake fryses i skiver, og kransekakeringer tåler fryseren utmerket. Det eneste du ikke kan fryse, er lukten av julaften i hele huset – den må lages fersk.

1. 1

   Velg to–tre kaketyper per helg i stedet for alt på én dag

   da holder både oversikten og overskuddet.

2. 2

   Bak det holdbare først: pepperkaker, goro og fattigmann i første desemberhelg.

3. 3

   Legg jernkakene og friteringsdagene midt i desember, når julerushet har lagt seg litt.

4. 4

   Frys mellomlagret: julekake og kransekakeringer kan lages tidlig og hentes frem 23.–24. desember.

5. 5

   Smultringene stekes sist

   julaften er deres dag.

Baksten er bare én del av desember: juletradisjonene i Norge forklarer hele julebuen fra advent til Knutsdag, adventstid med barn holder styr på krans og kalender – og julemat per person har tallene til selve julemiddagen.