Hvilke juletradisjoner har vi i Norge?

Ingen norsk sesong varer så lenge som julen: fra første advent i slutten av november til treet danses ut 13. januar er det snakk om nesten syv uker av krans, kalender, bakst, middag og restemat. Julen er noe så sjeldent som en nasjonal fellesopplevelse – med rom for lokale variasjoner.

Tidslinje: jula i Norge

Advent: fire søndager i ventetid

Advent betyr «ankomst» og er ventetiden på jul. Hver søndag i advent tennes et nytt lys i adventskransen – barnas ukentlige høydepunkt – og julekalenderen med 24 luker åpnes fra 1. desember. Selve datoene flytter på seg hvert år: når er advent holder styr på dem.

Fjernsynet har en egen adventstradisjon: NRKs julekalendere har samlet familier foran skjermen i årtier, og «Jul i Skomakergata» (1979) er den klassikeren nye generasjoner stadig gjenoppdager.

Julebakst og juleøl

Første desemberhelg er det julebakst i tusenvis av norske kjøkken: pepperkaker, goro, krumkaker, sandbaksel, fattigmann og julekake. Småkakene stekes på jern – gorojern, krumkakejern, sandbakkelformer – av samme type våre oldeforeldre kjente, og tradisjonen er like levende som noensinne.

Luciadagen 13. desember

Luciadagen er lysets dag midt i mørketiden. I barnehager og skoler går barna i luciatog: kledd i hvitt, med lys i hånden (LED i de fleste barnehager) og «Luciasangen» på repertoaret. Hjemme stekes lussekatter – safranboller med rosiner – til ettermiddagskaffen.

Lillejulaften 23. desember

Lillejulaften er handlingens dag: julevasking av huset, siste ærend, og i mange familier pyntes juletreet først nå – gjerne etter at de minste har lagt seg. I Trøndelag finnes det dessuten en egen lokal skikk: julebading i sjøen for de tøffeste.

Julaften 24. desember

Julaften er julens store dag – ikke 25. desember, som i store deler av resten av verden. Dagen har sin faste dramaturgi: risgrøt til lunsj (med skjult mandel og mandelgave til den som finner den), familien samles på ettermiddagen, kirken fyller klokka 17, og julemiddagen serveres om kvelden.

• Risgrøt til lunsj – med hele mandler i gryta, og marsipangris til den som finner den skjulte mandelen.
• Julemiddag – ribbe på Østlandet, pinnekjøtt på Vestlandet, lutefisk i deler av landet; mengdene finner du i julemat per person.
• Gaver – åpnes på ettermiddagen eller kvelden; vanene varierer mellom landsdelene (se under).
• Kaffe og julekake – etter gavene serveres kaffe, julekake og krumkaker, og mange runder kvelden av med midnattsmesse.

1. og 2. juledag: julebord og besøk

1. juledag er roens dag – mange blir hjemme og spiser «julebord» av gårsdagens rester: kald ribbe, medisterkaker, pølse, ost og julekake i fri forsyning. 2. juledag er derimot besøkets dag: familie og svigerforeldre besøkes, og kaffen serveres med restene av julebaksten.

Romjulen: ski, salg og sofa

Romjulen er dagene mellom juledagene og nyttår – tiden da julefreden løsner litt (navnet kommer nettopp av det: rom = «å gi slakk»). Her skjer tre ting i Norge: turene i marka og på fjellet, romjulssalget i butikkene, og kanskje mest av alt – sofaen, restene og filmkveldene. For barnefamilier er romjulen kjernen i juleferien.

Nyttårsaften og slutten

Nyttårsaften avslutter året med raketter og karamellpudding – og den nyeste «tradisjonen» på listen: taco. Ingen planla det, men tacoen har vokst frem som norsk nyttårsmiddag, og julaften er i tillegg en av årets største tacodager i norske dagligvarebutikker. Julen selv varer likevel lenger enn de fleste tror: først 13. januar, Knutsdag eller tjuendedag jul, danses juletreet ut – og først da er julen formelt over.

Vil du planlegge fra første lys til siste rakett? Adventstid med barn har hele førjuls-programmet, julemat per person har middagsregnestykket, julemarkeder i Norge har desember-byturene – og når er jul har datoene for årene fremover.