Når er fastelavn, og hvordan baker du klassiske fastelavnsboller?

Fastelavn er vinterens søteste halvveisfest: den siste festdagen før fastetiden, og i Norge først og fremst bollenes dag. Fastelavnsbollen er en myk hvetebolle med kardemomme, fylt med vaniljekrem og toppet med melis – eller en enklere variant med rosiner. Den er lett å bake, men har tre kritiske punkter: lunken melk, nok hevetid og en krem som er kald når bollen fylles.

Når er fastelavn – og hvorfor flytter datoen seg?

Fastelavnssøndag ligger nøyaktig 49 dager – sju uker – før påskedag. Fordi påsken er bevegelig (første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn), flytter fastelavn seg i samme rytme: tidlig påske gir tidlig fastelavn, sen påske gir sen. Dagen kan falle helt fra begynnelsen av februar til begynnelsen av mars. Fastelavnstirsdag – fetetirsdagen – er tirsdagen etter, og i mange hjem spises det boller både søndag og tirsdag. Bakeriene selger fastelavnsboller i hele ukene rundt, men den offisielle bolldagen er søndagen.

Klassisk oppskrift på fastelavnsboller

Oppskriften under gir 12–16 boller, avhengig av hvor store du triller dem. Bruk gjerne en kjøkkenmaskin med eltekrok – deigen skal eltes lenge nok til å bli smidig og blank, og det er den viktigste forskjellen mellom en luftig bolle og en kompakt en. Vei melet heller enn å måle i dl om du kan: det gir jevnere resultat.

1. 1

   Lunk melken til ca. 37 °C

   fingervarm, ikke varmere. For varm væske dreper gjæren, og da hever deigen aldri.

2. 2

   Smuldre gjæren i den lunkne melken, og rør ut. Smelt smøret og la det avkjøles litt før det går i.

3. 3

   Bland melk, smør, sukker, egg, kardemomme og salt, og elt inn melet litt etter litt. Elt i 8–10 minutter til deigen slipper bollen og er blank.

4. 4

   Dekk til og la deigen heve på et lunt sted i 45–60 minutter, til den er tydelig dobbelt så stor.

5. 5

   Del deigen i 12–16 emner, trill runde boller og legg dem på bakepapir med god avstand. Etterhev under klede i 30–40 minutter.

6. 6

   Pensle med sammenvispet egg, og stek midt i ovnen på 225 °C i 10–12 minutter, til bollene er gylne. Avkjøl helt på rist.

7. 7

   Vaniljekrem: kok opp melken. Visp eggeplommer, sukker og maizena, hell den varme melken i under visping, og kok opp igjen til kremen tykner. Ta av, rør inn smør og vanilje, og avkjøl under plast.

8. 8

   Skjær et lokk av hver bolle, fyll med kald vaniljekrem og legg lokket på. Pynt med melisglasur rett før servering.

Varianter: rosinboller, solboller og fastelavnsris

Den fylte bollen er hovedrollen, men fastelavn har flere tradisjoner rundt seg – og de fleste koster nesten ingenting.

• Rosinboller – 1 dl rosiner eltes inn i deigen, og bollene serveres uten krem, gjerne med smør. Dette er den eldste og enkleste varianten, og mange foretrekker den fremfor den fylte.
• Solboller – samme deig, formet som runde boller og drysset med perlesukker. Et trygt valg for barn som ikke liker krem.
• Fastelavnsris – bjørkekvister pyntet med fargerike fjær og papirblomster. Riset er dekor, ikke mat, men det hører med til bordet og er en fin aktivitet for barna i februar.
• Moderne varianter – boller med bringebærsyltetøy, sjokoladekrem eller pistasj har blitt vanlige på bakeriene. Hjemme er det enkleste rådet å bytte ut halvparten av vaniljekremen med syltetøy.

Serveringen er like enkel som baksten: bollene deles på midten, fylles med kald vaniljekrem og drysses med melis – og settes på bordet med en kanne kaffe eller kakao. Vil du gjøre litt mer ut av det, kan du servere syltetøy ved siden av, eller lage en voksenversjon med bringebærsyltetøy og en klatt krem. Barna foretrekker ofte den enkleste varianten, helt uten krem.

Oppbevaring og frysing

Fastelavnsboller er best samme dag – helst innen noen timer etter at de er fylt. Fylte boller holder seg ett døgn i kjøleskap i tett boks, men blir tørre raskere enn man tror. Vil du forlenge gleden, frys bollene uten krem: avkjølte boller i pose eller boks holder seg i 2–3 måneder, tines i romtemperatur, varmes gjerne 5 minutter på 150 °C og fylles først etterpå. Melisglasuren kommer alltid til slutt – på frosne boller blir den bare rennende.

Grunnen til at bollene blir tørre så raskt, er at hvetebakst avgir fukt til luften så snart den er avkjølt. Oppbevar dem derfor i tett boks, ikke på et fat under plast som ikke slutter til – og frys heller det du ikke spiser samme dag, enn å la dem ligge til dagen etter.

Vil du ha hele datooversikten før du planlegger bolledagen, ligger den i når er fastelavn. Fastelavn er også startskuddet på vårens bakst – julebakstens klassikere viser hvor mye som kan lages på forhånd, og vaffeloppskriften tar over når jernet skal frem senere på våren.