Når er fastelavn?
Fastelavn er søndagen syv uker før påske – med fastelavnsboller og barn som kledd seg ut.
Svaret
Dagen har vært i år – neste gang er søndag 7. februar 2027.
Alle år
Fastelavn 2025–2030 – datoene beregnes automatisk og oppdateres hvert år.
| År | Dato |
|---|---|
| 2025 | 2. mars 2025 |
| 2026I år | 15. februar 2026 |
| 2027 | 7. februar 2027 |
| 2028 | 27. februar 2028 |
| 2029 | 11. februar 2029 |
| 2030 | 3. mars 2030 |
I fjor: 2. mars 2025
Neste år: 7. februar 2027
Fastelavnssøndag er syv uker før påskedag – alltid en søndag, talt 49 dager før påske. Dagen markerer overgangen inn i fastetiden, som tradisjonelt varte like til påsken. Fordi datoen regnes bakover fra påskedag, flytter fastelavn seg i takt med påsken: tidlig påske gir tidlig fastelavn, og motsatt.
Ordet kommer fra middelhøytysk *vastel-âvent* – «kvelden før fasten». Før de 40 magre fastedagene skulle man spise seg mett på flesk og sukker, og fastelavn ble den siste festdagen før asken. I kirkeåret heter søndagen *quinquagesima* – «den femtiende dagen» før påske, regnet med gammel inkluderende tellemåte.
Slik feires fastelavn i Norge
I dag står to ting sterkest: fastelavnsbollene og utkledningen. Fastelavnsbollen er en hvetebolle med mandelmasse og krem – i Sverige heter den «semla». Bakeriene selger bollene i ukene rundt fastelavn, og mange baker hjemme. Barnehager og skoler markerer dagen med utkledning, og fastelavnsris – bjørkekvister pyntet med fjær og papirblomster – har fått renessanse som vinterbukett.
Feiringen har katolske røtter og er bevart tykest i nabolandene: I Danmark «slår man katten av tønnen» – en tønne fylt med godteri som barna slår i stykker – og svenskene spiser semlor på fetirsdag. I Norge er bollen og barnas utkledning blitt kjernen i dagen.
| Fastelavnsbolle | Slik ser den ut |
|---|---|
| Klassikeren | Hvetebolle med krem og mandelmasse |
| Med glasur | Samme bolle, toppet med sjokoladeglasur |
| Nye varianter | Pistasjenøtt, jordbær og hvit sjokolade |
| Fra bakeriet | Sesongens bestselger i ukene før fastelavn |
Bollenes sesong
Fastelavnsbollene har fått en ny gullalder: Bakeriene gjeninnførte sesongbollen tidlig på 2000-tallet, og i dag selges den i stadig flere varianter – se tabellen over. Den norske bollen er i slekt med svensk semla og dansk fastelavnsbolle – i alle tre land er høytiden blitt like mye bakeriets sesongfest som kirkens.
I barnehager og skoler er dagen fast inventar i februar: utkledning, boller og lek med fastelavnsriset. I Danmark og deler av Norge slås fortsatt «katten av tønnen», og historisk ble riset brukt til en lekfull straff: den som sov lengst, ble «riset» på leggene på fastelavnsmorgen.
Fastelavn er med det blitt vinterens halvveisfest – en dag med sukker og utkledning midt i mørketida, og det siste støtet før våren ruller inn med påskeliljene.
Fastelavn er for mange startskuddet på vårsesongen: Snart følger påsken, skolebarna får påskeferie, og påskepynten tar over butikkhyllene. Hele vårens datoer ligger samlet i kalenderen.
Ofte spurte spørsmål
Kilder
Relaterte datoer
Andre datoer folk lurer på – beregnet på samme måte.