Hopp til hovedinnhold
Merkedag

Når er fastelavn?

Fastelavn er søndagen syv uker før påske – med fastelavnsboller og barn som kledd seg ut.

Svaret

Fastelavnssøndag er søndag 15. februar 2026.

Dagen har vært i år – neste gang er søndag 7. februar 2027.

Alle år

Fastelavn 20252030 – datoene beregnes automatisk og oppdateres hvert år.

ÅrDato
20252. mars 2025
2026I år15. februar 2026
20277. februar 2027
202827. februar 2028
202911. februar 2029
20303. mars 2030

I fjor: 2. mars 2025

Neste år: 7. februar 2027

Fastelavnssøndag er syv uker før påskedag – alltid en søndag, talt 49 dager før påske. Dagen markerer overgangen inn i fastetiden, som tradisjonelt varte like til påsken. Fordi datoen regnes bakover fra påskedag, flytter fastelavn seg i takt med påsken: tidlig påske gir tidlig fastelavn, og motsatt.

Ordet kommer fra middelhøytysk *vastel-âvent* – «kvelden før fasten». Før de 40 magre fastedagene skulle man spise seg mett på flesk og sukker, og fastelavn ble den siste festdagen før asken. I kirkeåret heter søndagen *quinquagesima* – «den femtiende dagen» før påske, regnet med gammel inkluderende tellemåte.

Slik feires fastelavn i Norge

I dag står to ting sterkest: fastelavnsbollene og utkledningen. Fastelavnsbollen er en hvetebolle med mandelmasse og krem – i Sverige heter den «semla». Bakeriene selger bollene i ukene rundt fastelavn, og mange baker hjemme. Barnehager og skoler markerer dagen med utkledning, og fastelavnsris – bjørkekvister pyntet med fjær og papirblomster – har fått renessanse som vinterbukett.

Feiringen har katolske røtter og er bevart tykest i nabolandene: I Danmark «slår man katten av tønnen» – en tønne fylt med godteri som barna slår i stykker – og svenskene spiser semlor på fetirsdag. I Norge er bollen og barnas utkledning blitt kjernen i dagen.

FastelavnsbolleSlik ser den ut
KlassikerenHvetebolle med krem og mandelmasse
Med glasurSamme bolle, toppet med sjokoladeglasur
Nye varianterPistasjenøtt, jordbær og hvit sjokolade
Fra bakerietSesongens bestselger i ukene før fastelavn

Bollenes sesong

Fastelavnsbollene har fått en ny gullalder: Bakeriene gjeninnførte sesongbollen tidlig på 2000-tallet, og i dag selges den i stadig flere varianter – se tabellen over. Den norske bollen er i slekt med svensk semla og dansk fastelavnsbolle – i alle tre land er høytiden blitt like mye bakeriets sesongfest som kirkens.

I barnehager og skoler er dagen fast inventar i februar: utkledning, boller og lek med fastelavnsriset. I Danmark og deler av Norge slås fortsatt «katten av tønnen», og historisk ble riset brukt til en lekfull straff: den som sov lengst, ble «riset» på leggene på fastelavnsmorgen.

Fastelavn er med det blitt vinterens halvveisfest – en dag med sukker og utkledning midt i mørketida, og det siste støtet før våren ruller inn med påskeliljene.

Fastelavn er for mange startskuddet på vårsesongen: Snart følger påsken, skolebarna får påskeferie, og påskepynten tar over butikkhyllene. Hele vårens datoer ligger samlet i kalenderen.

Ofte spurte spørsmål

Kilder

Relaterte datoer

Andre datoer folk lurer på – beregnet på samme måte.