Hopp til hovedinnhold
FamilieKortsvar· 5 min lesing

Hvor mye skjermtid bør barn ha?

Helsedirektoratets anbefalte skjermtid per alder – ingen skjerm under 2 år, maks én time for 2–5-åringer – og de konkrete grepene som gjør rutinene enkle å holde.

Kort svar

Helsedirektoratet anbefaler: ingen skjermtid under 2 år, maks 1 time daglig for 2–5 år, og maks 2 timer for 6–9 år. For eldre barn handler det mer om innhold og søvn enn klokketid.
Familie i stue med skjermer lagt bort til lading utenfor soverommet
Nordiskliv
På denne siden

Skjermtid er en av familielivets største hverdagskonflikter – og en av de mest diskuterte. Helsedirektoratets råd er et godt utgangspunkt: ingen skjerm under 2 år, maks én time daglig for 2–5-åringer og maks to timer for 6–9-åringer. Men forskning og erfaring er enige om én ting: hvordan og når barna bruker skjermen, betyr minst like mye som antall minutter. Grensene er et felles utgangspunkt for familien – ikke en dom.

Anbefalingene per alder

AlderAnbefalingHvorfor
0–2 årIngen skjermtid – unntatt videosamtaler med familieHjernen utvikles gjennom sanselek, berøring og samspill
2–5 årMaks 1 time per dag, helst sammen med en voksenSamspillet gjør innholdet forståelig og senker risikoen
6–9 årMaks 2 timer per dagSkjerm går ellers på bekostning av lek, bevegelse og søvn
10+ årAlders tilpasset – prioriter søvn, aktivitet og sosialtInnhold og tidspunkt veier tyngre enn klokketiden

Helsedirektoratet anbefaler også at barn og unge er fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag. Skjermtid og aktivitet konkurrerer om samme timeplan: hver time foran skjermen er en time som ikke brukes på bevegelse, lek og samvær. Det er derfor grepene under handler om å bytte – ikke bare å begrense.

Hvorfor akkurat én og to timer? Anbefalingene er veiledende tommelfingerregler, ikke skarpe helsegrenser: tid foran skjerm går ofte på bekostning av søvn, lek og bevegelse, og jo yngre barnet er, desto mer koster det. Tallene gjør det enkelt å planlegge dagen – og enklest å følge er de når hele familien følger dem, voksne inkludert.

Grep som faktisk fungerer

  1. Faste skjermfrie soner

    soverom og måltider er den enkleste starten. Skjermfri soveplass er det enkleste og mest effektive enkeltgrepet.

  2. Skjerm etter, ikke før

    lek, lekser og uteaktivitet kommer først, skjermen blir avslapning på dagens slutt.

  3. Faste tidspunkt

    faste skjermøkter er enklere å forholde seg til enn daglige forhandlinger om «bare litt til».

  4. Vær tydelig selv

    barn kopierer voksnes skjermvaner mer enn vi liker. Egen telefon i lomma ved middagsbordet er en regel også for voksne.

  5. Innhold fremfor timer

    snakk om hva de så og hva som skjedde. Samtalen lærer mer enn stoppeklokken.

  6. Avtal skjermøkten i forkant

    når timen er planlagt, slipper du forhandlingene i øyeblikket: barna vet hva som gjelder, og de voksne slipper å være den som sier nei.

Når skjermtid gir mening

Ikke all skjermtid er like problematisk. Videosamtaler med besteforeldre, skolearbeid og spill de spiller sammen med venner – eller med deg – har en sosial eller faglig funksjon som passiv seing ikke har. Spill med samspill er ofte mer positive enn timevis av videoklipp, selv om tidsgrensene gjelder like fullt. Og trenger du erstatning som ikke koster noe: gratis aktiviteter med barn i Oslo og tur med barn – tips gir timevis med alternativer uten skjerm. Består skjermtida av skolearbeid, gjelder likevel pauser, kveldsro og søvn – arbeidet skal ikke spise hele fritiden, og lekser gjøres like godt før kveldsmaten som etter.

Gode råd

  • Skjermfri soveplass er det enkleste og mest effektive grepet.
  • Følg med på innholdet, ikke bare på klokka.
  • Vær en god rollemodell – barna ser om telefonen ligger på middagsbordet.
  • Bytt skjermtid med noe konkret: tur, brettspill eller [gratis byopplevelser](/familie/gratis-aktiviteter-med-barn-i-oslo).
  • Avtal skjermøkten i forkant – da slipper du forhandlingene i øyeblikket.

Ofte spurte spørsmål

Kilder

Av Sunniva Dahl · JournalistSist oppdatert 1. september 2026Faktasjekket